Heroy internett - Sandsundvær

Fra gammelt av har Sandsundvær vært kjent som et rikt fiskevær. Her var det en gang et yrende liv, og slik var det også den 22. januar 1901, da stormfloa tok 34 menneskeliv her ute.

Det var tirsdag. Om morgenen var vinden økt til liten kuling, og den tiltok etter hvert. Det samme gjorde sjøen, og ved halv elleve-tiden begynte folk å bli urolige, etter som sjøen da var blitt unormalt høy.

Vinden økte til storm, og sjøen ble verre og verre. Nå begynte de første båtene å slite seg i fortøyningene, og folk spente ut tau for ha noe å holde seg i. Men det nyttet lite, for sjøen var så voldsom at ingenting holdt. For hver gang sjøen kom, ble noen sopt vekk, og når sjøen trakk seg tilbake prøvde de å komme seg opp igjen. Slik fortsatte det til de forsvant i bølgene for godt.
Noen kom seg opp på Hjertholmen til statsbrønnen slik at de berget seg, og en mann hadde sjøen sendt opp på Vefsnholmen. Han hadde kun fått noen skrammer på hendene og i ansiktet.

Rorbuene ble tatt av sjøen og seilte av gårde, enkelte like hel som de hadde stått på landjorda. På en av rorbuene satt en mann og holdt om pipa på taket.

På den sørligste delen av været, Vartangen, var det også en statsbrønn. Der hadde de spent tau ut om brønnen for å holde seg i, og småbåter var satt så høyt på land som det var mulig. En mann hadde gått i en småbåt som sto på land. Sjøen tok med seg både båten og mannen og sendte dem bort til en garnbåt som lå der. Mannen kom seg opp i garnbåten og berget livet på den måten. Han holdt seg varm ved å pumpe til han ble berget.

Sjøen var så veldig at den gikk over Skarholmen. Svære steiner rullet hit og dit i sjøen som om det skulle vært gummiballer.

Etter hvert trakk sjøen seg tilbake, men folk var blitt skremt og tenkte på at det kanskje ville bli like ille ved neste flo kommende natt. Heldigvis var den ikke å sammenligne med dagfloa, men for sikkerhets skyld gikk ingen å la seg før sjøen hadde falt en god del ved halv fire-tiden om morgenen.

Neste dag var det fremdeles kuling og høy sjø, slik at de som hadde overlevd ble værende til dagen etter, på torsdag. Den første båten som dro hadde 50 mann om bord da de forlot Sandsundvær. Først da de kom heim fikk folk vite hva som hadde skjedd der ute.