Samfunnsplanlegging

Kommunal planlegging omfatter både hvordan Herøy skal utvikle seg som lokalsamfunn og hvordan arealene i kommunen skal brukes. I begynnelsen av hver valgperiode skal kommunestyret vedta en kommunal planstrategi. Planstrategien skal drøfte kommunens strategiske valg knyttet til samfunnsutvikling, herunder langsiktig arealbruk, miljøutfordringer, sektorenes virksomhet og en vurdering av kommunens planbehov i valgperioden. Lovgrunnlaget for kommunens planstrategi finnes i kap.10 i plan- og bygningsloven. De mest sentrale planene for Herøy kommune er Kommuneplanens arealdel og Kommuneplanens langsiktige strategidel.

Kommuneplanens samfunnsdel
Kommuneplanen er kommunens viktigste styringsverktøy. Den er utgangspunktet for all annen planlegging i kommunen.

Kommunal planstrategi
Både i kommuneloven og plan- og bygningsloven slås det fast at kommunene skal utarbeide planer som samordner kommunens virksomhet . Planene skal også trekke opp mål og retningslinjer for utviklingen av kommunen.

Temaplaner
En temaplan eller fagplan er en plan for et avgrenset tematisk område.

Disse planene er ikke underlagt plan- og bygningslovens krav slik som kommunedelplaner er. Hensikten med disse planene er å avklare veivalg, vise strategier og nødvendige prioriteringer på lang sikt, innenfor et temaområde. En temaplan kan, i tillegg til en strategisk drøftingsdel, ha en tiltaksdel som er linket direkte til de overordnede strategiene. 

Arealplanlegging

Planleggingen av kommunens arealbruk skjer gjennom kommuneplanens arealdel (som gjelder hele kommunen), gjennom kommunedelplaner (for større områder) og gjennom reguleringsplaner (detaljplaner for mindre områder).

Kommuneplanens arealdel med delplaner skal danne grunnlaget for fremtidig arealbruk i kommunen.

Reguleringsplan

Reguleringsplanen, både detaljregulering og områderegulering, gir detaljerte rammer for hva et areal kan brukes til. Reguleringsplaner skal som hovedregel følge opp kommuneplanens arealdel, eventuelt områderegulering der dette finnes. Reguleringsplaner er grunnlaget for å ta stilling til byggesøknader og andre søknadspliktige tiltak i et område.

Plan- og bygningsloven skal sikre en bærekraftig utvikling i hele landet og at hver og en av oss kan være med i besluttninger som angår oss og våre omgivelser.

Plan- og bygningsloven skal sikre en bærekraftig utvikling i hele landet og at hver og en av oss kan være med i besluttninger som angår oss og våre omgivelser.

En plan består av kart, planbestemmelser, planbeskrivelse. Behandles etter plan- og bygningsloven kap. 12.

Gebyr og avgiftsregulativ 2020

Planprosess

Mindre endringer
Når ønsket tiltak ikke er i tråd med reguleringsplan kan det vurderes en endring av plan eller om det kan dispenseres fra reguleringsplan. Ved endring av reguleringsplan må det vurderes om endringen er "vesentlig" eller "mindre vesentlig".

Er endringen mindre vesentlig (f.eks mindre justering av ei tomtegrense), er det rådmann som fatter et vedtak etter at berørte er gitt anledning til å uttale seg. Er endringen vesentlig (f.eks endring av friareal til byggeformål eller endring fra næringsformål til boligformål), må den behandles som en ny reguleringsplan.

Ved en søknad om mindre endring må det sendes et brev om hva som ønskes endret, hvorfor og med en kartskisse som viser ønsket endring.

Dispensasjon
Når det foreligger særlige grunner kan det dispenseres fra plan. Før kommunen kan behandle en søknad kreves en begrunnet søknad som omfatter at fordelene er større enn ulempene med å innvilge en dispensasjon og plan- og bygningsloven ikke blir vesentlig tilsidesatt. En fullstendig søknad vil sendes til berørte naboer og offentlig organer for uttalelse.

Behandles etter plan-og bygningsloven kap.19

Høringer og kunngjøringer

Digitalt planarkiv

Kartportal